Prinsesse Caroline av Monaco har vunnet fram mot Den tyske stat i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Nedenfor følger et sammendrag på norsk.
Prinsesse Caroline hadde i mer enn ti år forgjeves forsøkt å få medhold i tyske domstoler om brudd på privatlivets fred. Hun anførte at så snart hun var ute av huset ble hun konstant forfulgt av paparazzier som fulgte hennes bevegelser i dagliglivet, så som å krysse gaten, hente barna i skolen, handle, spasere, utøve sport eller dra på ferie. Hun anførte at privatlivet til en offentlig person i Tyskland var minimalt fordi "secluded place" ( avsondret område) er tolket for snevert. Videre hadde hun bevisbyrden for at bildene var tatt på slikt område. Hun var således berøvet privatlivets fred og kunne ikke bevege seg rundt uten å være mål for paparazzi. Hun fremholdt at hun etter fransk rett må gi samtykke til publisering av bilder som viser henne utenfor offisielle begivenheter. Slike foto ble ofte tatt i Frankrike og publisert i Tyskland. Vernet i Frankrike ble derfor tilsidesatt ved dette.
Hun erkjente pressens rolle i et demokratisk samfunn når det gjelder å informere allmennheten og folkemeningen, men i hennes tilfelle prøvde bare pressen å tilfredsstille publikums kikkertendenser og lage stor profitt av generelle bilder tatt i dagliglivet. Det var umulig å sortere ut når bilder var fra "secluded place" eller ikke, og når og hvor de var tatt.
Staten fremholdt at tysk lov ga tilstrekkelig vern også for offentlige personer. Avveiningen mellom privatlivets fred og ytringsfrihet var ivaretatt. Offentlige personer par excellence kunne få publisert bilder av seg uten samtykke selv om man ikke var engasjert i offisielle plikter. Allmennheten har legitimt krav på å få vite hvordan offentlige personer opptrer generelt i det offentlige rom. Kravet om secluded place var bare et av flere forhold som var avgjørende, også bildenes karakter. Det ble også vist til at klager hadde fått medhold i en sak der hun ble avbildet med en kjent skuespiller på en restaurant.
Redaktørforeningen mente at lovgivningen ivaretok balansen mellom privatlivets fred og ytringsfrihet.
Domstolen konstaterte at sakene om bilder av barna og bilde sammen med skuespilleren ikke var gjenstand for prøving idet klager jo hadde fått medhold.
De bilder som ble gjenstand for prøving var:
Domstolen er ikke i tvil om at bildene av henne alene eller sammen med andre i dagliglivet faller innenfor privatlivet.
Etter å ha drøftet avveiningen mellom privatlivets fred og ytringsfrihet, drøfter retten spesifikt bildebruk. Da blir beskyttelse av rettighetene og rykte særlig viktig. Den aktuelle saken dreier seg ikke om spredning av ideer, men av bilder inneholdende svært personlig og kanskje til og med intim "informasjon". Videre er bilder i tabloidpressen ofte tatt i et klima av kontinuerlig plaging som påfører individet en sterk følelse av inntrengen i privatlivet og til og med forfølgning.
Retten peker på at bildene er fra klagers hverdagsliv, engasjert i private aktiviteter som sport, spasertur, forlate restauranter eller på ferie. Bildene illusterer en serie artikler med harmløse titler som "Pure happiness, "Caroline … a woman returning to life, "Out and about with Princess Caroline in Paris" og "The kiss. Or: They are not hiding anymore"
Retten fastslår at klager som medlem av fyrstefamilien i Monaco ofte representerer den regjerende familie ved visse kultur- eller veldedighetsbegivenheter. Men hun utøver ikke noen funksjon pva staten Monaco eller noen av dennes institusjoner.
Retten anser at det må lages en distinksjon mellom det å rapportere fakta – selv kontroversielle –som kan bidra til debatt i et demokratisk samfunn knyttet til politikere som utøver sin rolle og det å rapportere detaljer fra hevrdagslivet til et individ som ikke utøver slike offisielle oppgaver. Pressen utøver ikke rollen som vaktbikkje i sistnevnte tilfelle. Situasjonen i den aktuelle sak kommer ikke inn i sfæren for politisk eller allmenn debatt fordi de publiserte bilder og følgekommentarer bare knyttes til privatlivet til personen.
Retten anser at når det eneste formålet er å tilfredsstille lesernes nyssgjerrighet på privatlivet til offentlige personer, kan ikke dette anses som bidrag til noen debatt av allmenn interesse for samfunnet - selv om personen er kjent.
Retten tillegger også vekt hvilken sammenheng bildene er tatt i, dette uten personens kunnskap eller samtykke og den plage /trakassering som har foreligget.
Retten peker videre på at svekket vern for offentlige personer par excellence kan passe for politikere som utøver offentlig gjerning, men ikke for "privat"-person - som klager er i dette tilfelle. Bare medlemskapet i kongefamilien er til stede, hun utfører ikke offisielle plikter.
De nasjonale domstolenes kriterier om personer "par excellence" og "secluded place" er for vage og avvises.
Den avgjørende faktor i balansering av privatlivets fred mot ytringsfrihet må ligge i hvilket bidrag publiserte bilder og artikler gir til debatt av generell interesse. Det er klart at det ikke foreligger slikt bidrag siden klager ikke utøver noen offisiell funksjon og fotoene og artiklene bare knyttes til detaljer fra hennes privatliv.
Videre anser retten at allmennheten ikke har noen legitim interesse i å få vite hvor klager er eller hvordan hun generelt opptrer i privatlivet selv om hun ikke alltid er på steder som kan oppfattes som "secluded places" og tross det faktum at hun er velkjent for publikum.
Selv om slik allmenn interesse skulle foreligge, som den kommersielle interesse som magasinene har i å publisere disse bildene og artiklene, må dette vike for klagers rett til effektiv beskyttelse av sitt privatliv.
Det er konkludert med brudd på artikkel 8 om retten til respekt for privatlivet. Spørsmål om erstatning ble utsatt. Partene ble gitt 6 måneders frist til å inngå forlik om erstatning.
Det foreligger en dissensdom. Flertallet besto av den tyske, albanske, sveitsiske, tyrkiske og irske dommer. To av de sju dommerne fem dommere er enige med flertallet i at det foreligger brudd på artikkel 8, men med en noe annen begrunnelse. Den portugisiske dommer fremholder at prinsessen som offentlig person må man tåle offentliggjøring av foto fra offentlig sted selv om prinsessen ikke opptrer på vegne av Monaco fordi hun anses som rollemodell. Den slovenske dommer vil bruke kriteriet "rimelig forventning om privatliv", som i en annen sak, Halford vs UK. (Som dreide seg om telefonavlytting).
Dommen er nå rettskraftig ved at Den tyske stat besluttet å ikke anke dommen.
Se også artikkel av Njål Høstmælingen om samme tema i Dagbladet 01.07.04
Kulturadvokatene Djønne i kontorfellesskap med advokatene Knut Rognlien,
Andreas Galtung , Thor Gardarsson,
Ola-Kristian Hoff, adv. flm.
Pb 6878 St. Olavs plass 0130 Oslo - www.kulturadvokatene.no
Tlf 22943210/12 Telefaks 22943219 Mobil.tlf. 90774521 Email: eirik.djonne@chello.no